Håkon Hansen f. 24.06.1940 – d. 11.10.2021
Det var med sorg alle oss i og rundt Lyngbø Sportsklubb mottok budskapet om at Håkon var gått bort. Det merkes virkelig at en slik markant og betydningsfull skikkelse i klubbens historie ikke lenger er blant oss.
Håkon’en har på ulike vis skrevet seg inn i klubbens historie. Ikke nødvendigvis som aktiv idrettsutøver, men snarere gjennom sin innsats i klubbens styre og stell i bortimot 50 år. Han hadde tidlig fokus på klubbadministrasjon og økonomi, og la allerede som ung mann ned et kjempearbeid for Lyngbø SK. Vi snakker da om 1960- og 70-tallet. I 50-års historieboken fra 1982 kan vi lese følgende: «Mens vi er inne på fotballen i klubben vår, er det vel, uten forkleinelse for noen, én person som absolutt bør nevnes spesielt, nemlig Håkon Hansen. I et tidsrom av mellom 15 og 20 år, har han nedlagt et stort og uegennyttig arbeid på det administrative planet». Denne glødende interessen og innsatsen fikk altså fortsette i ytterligere 30 år.
Selv om han på ingen måter var alene om å drive frem klubben, var han helt spesiell. Det er ikke uten grunn at han allerede i 1982 – i forbindelse med klubbens 50-årsjubileum – ble hedret med æresmedlemskap. For øvrig samtidig med en annen Lyngbø-legende, Robert Banuren – Robben. Disse to utgjorde et radarpar – med ulike, men komplementære egenskaper – som gjennom 1980-, 90- og 2000-tallet var de aller fremste til å legge grunnlaget for at Lyngbø Sportsklubb er det vitale og flotte idrettslaget det er i dag.
Håkon har hatt mange viktige verv i klubben. Han var klubbens formann i en treårs periode allerede midt på 1960-tallet, og var også mangeårig fotballformann og hovedstyremedlem. Hans siste år i hovedstyret var så sent som i 2012, og etter det ledet han valgkomiteen i flere år. Vi yngre stoppet aldri å lytte på kloke ord og betraktninger fra den kanten.
Et kjennetegn ved Håkons innsats og betydning for klubben, var hans evne til alltid å tenke stort og visjonært. Han hadde klokketro på at Lyngbø kunne bli noe stort og var en viktig drivkraft og bidragsyter i alle store prosjekter som klubben har vært involvert i.
Et godt eksempel er byggingen av klubbhuset. Store planer var utviklet tidlig på 1990-tallet. Så store at vi var fullstendig klar over at dette vanskelig kunne realiseres uten betydelig bistand og medvirkning fra kommunen. Vi hadde derfor et avklaringsmøte med idrettsdirektøren og var særdeles optimistiske på klubbens vegne. Men akk, kommunen var som ventet positive, men hadde ikke fem øre å bidra med. Da vi slukøret sto på trappen utenfor kommunehuset etter møtet, og etter at Robben hadde fått sagt sin oppriktige mening, kom det lavmælt, men lakonisk fra Håkon: «Dette må vi bare sette i gang med for egen maskin – og det skal gå bra!!!». Og slik ble det. Resultatet taler for seg.
Håkon hadde definitivt interesse for og nese for økonomi, noe også Lyngbø har nytt godt av. Bingoinntekter ble klubbens økonomiske ryggrad allerede på slutten av 1960-tallet når Håkon med flere begynte med bingoarrangementer i den nye idrettshallen. Bingoinntektene og etter hvert inntekter fra spilleautomater ga klubben et stort handlingsrom og hadde en uvurderlig betydning for klubbens utvikling gjennom 1980-, 90- og 2000-tallet. Det var forøvrig ikke bare Lyngbø SK som nøt godt av bidragene fra virksomheten til Håkon. Han glødet virkelig for frivilligheten og har derfor med stor glede kunnet bidra til inntektene for utallige frivillige organisasjoner innenfor idrett, kultur og lignende.
I tidligere tider drev Lyngbø SK med mange forskjellige idretter, men fotball var nok det som lå Håkons hjerte nærmest helt fra starten. Han var aktiv på A-laget i mange år og var blant annet med på det legendariske 8-mannslaget (ja, åtte mann var det man fikk skrapt sammen til den kampen) som i 1961 dro til Vaksdal for å spille klubbens første obligatoriske kamp etter nyinnmeldingen i fotballkretsen.
Håkon var også i en periode svært sentral i driften av A-laget, blant annet i arbeidet med å skaffe trenere og hente nye spillere, herunder gamle Brann-helter. Han kjente utrolig mange og hadde en god tone med de fleste. Han var kort og godt en markant skikkelse i fotballkretser.
Håkon kjennetegnes ved sin enorme og uegennyttige innsats for Lyngbø. Til tider virket det som han var mer opptatt av klubben enn av familien. Mange husker de tider da Håkon kom ilende rett fra jobb til treninger, kamper eller møter, gjerne med en snackbar pølse i hver munnvik. Om han egentlig var ventet hjem til skikkelig middag, vites ikke.
Håkon har sannelig satt dype spor etter seg i Lyngbø Sportsklubb. Vi er evig takknemlig for alt han har betydd for klubben. Ved hans bortgang har mange Lyngbøgutter og Lyngbøjenter mistet en god venn. Våre tanker går likevel først og fremst til Annlaug og hans nærmeste familie.
Vi lyser fred over Håkons minne!